Beretning om Rigets
Distriktsfængsler

02 -
Innledende historikk

HJEM

2.1 Om bygging av distriktsfengslene

2.2 Arkitektene:

2.2.1 Schirmer

2.2.2 von Hanno

2.2.3 Schirmer og von Hanno

2.2.4 Litt historie fra Romsdal

2.2.4.2 Bilder

2.2.6 Kilder

2.2.7 Botsfengselet

 


<01 03>


 

 

VON HANNO OG SCHIRMER 21. FEBRUAR 1859:

  • BETENKNING ANGÅENDE DE NYE DISTRIKTS-FENGSLER SOM SKULLE ETTER
    "LOV OM FÆNGSELSVÆSENET" AV 13. OCTOBER 1857.

  • FORSLAG TIL BYGGEMÅTER, INNRETNING OG UTSTYR.

  • BESKRIVELSE AV FORESLÅTTE BYGNINGER.

  • STANDARDTEGNINGER TIL CELLEFENGSLER I ULIKE STØRRELSER.

  • OVERSLAG OG KALKYLER.

Fengselsloven av 1857

13. oktober 1857 vedtok Stortinget “Lov om Fængselsvæsenet”. Man besluttet at det skulle bygges nye lokalfengsler for straff- og varetektsfanger her i landet basert på enecellesystemet, såkalte “distriktsfengsler”. Disse fangene skulle nå isoleres, hva hverandre og fra omverdenen.

For å få dette til, så ble amtskommunene og byene etter § 8 i fengselsloven gjort til “fengselsdistrikter”, som ble pålagt å skaffe tilveie og drive de "fornødne Straf-, Varetægts- og Gjældsfængsler". Ifølge § 9 annet ledd i samme lov kunne likevel byene i et amt og amtskommunen på visse betingelser slutte seg sammen til ett f'elles fengselsdistrikt. Etter lovens § 19 skulle Staten bidra med halvparten av byggekostnadene ved oppførelsen av de nye distriktsfengslene. Det resterende skulle de enkelte fengselsdistrikter være forpliktet til å utrede. Fengselsdistriktene skulle likeledes betale utgiftene til kjøp av tomtegrunn og inventar til bygningene. For at fengselsdistriktene skulle bli i stand til å oppfylle den tunge byrde fengselsloven påla dem, ble gitt lån fra Staten. Lånene ble gitt fra “Oplysningsvæsenets Fond”.

Ifølge § 15 i fengselsloven skulle kommunebestyrelsene i fengsels-distriktet med "Amtmandens Bifald" fatte vedtak om hvor mange distriktsfengsler som skulle bygges i distriktet, hvor de skulle ligge, fengslenes størrelse, antallet celler samt hvilke kategorier av celler de skulle være utstyrt med. Distriktsfengslenes antall og størrelse skulle bestemmes med tanke på at disse anstaltene skulle kunne gi plass for samtlige av distriktets straffanger og halvparten av dets varetekts fanger, regnet etter det gjennomsnittlige antall av begge kategorier de siste 5 år før vedtak skulle fattes.

Justitsdepartementet utarbeidet med hjemmel i fengselslovens § 39 utkast til almindelige bestemmelser om hvordan de nye straff- og varetektsfengslene skulle være innrettet. Utkastet ble sendt ut til amtmennene for uttalelse. Bestemmelsene ble vedtatt i Kgl. Res. av 29. October 1859.

For å gi de lokale myndigheter grunnlag for vedtak om bygging, ga Justitsdepartementets arkitektene von Hanno og Schirmer i oppdrag å utarbeide tegninger til slike fengsler i forskjellig størrelse. Det var byggingen av de mindre distrikstfengslene departementet her hadde i tankene.

Etter § 18 i fengselsloven skulle distriktsfengslene innrettes etter planer og tegninger som skulle "bifaldes af Kongen eller den, han dertil bemyndiger". I den foran nevnte "Indretnings-Resolutionen" av 1859, ble Justitsdepartementet bemyndiget til å sørge for "Approbation" av planer og tegninger, ut fra gitte bestemmelser om distriktsfengslenes innretning. Departementet engasjerte von Hanno og Schirmer som sakkyndige til denne oppgaven. Arkitektene vurderte så byggeplanene og tegningene som ble sendt inn fra det enkelte fengselsdistrikt. De endret løsninger og deltaljer som ikke fant gode nok. På departementets vegne godkjente de planene og tegningene, og returnerte dem til fengselsdistriktene. Det ble gitt grønt lys for at byggingen av de enkelte fengsler kunne ta til.

Ifølge fengselslovens § 18 skulle de ferdige fengselsbygningene "undergives Besiktigelse og Skjøn" før de ble tillatt tatt i bruk. Dersom det ved disse forretninger ble funnet mangler ved anlegget, så skulle disse mangler utbedres og utbedringen innberettes til Justisdepartementet. Når dette var gjort, kunne fengselsvesenet i distriktet bli anerkjent ved Kgl. Res. som lovlig ordnet. Det var også Justitsdepartementet som skulle stå for besiktigelsen og skjønnsforretningen over de nye bygningene. Dette skjedde i praksis ved at departementet pekte ut personer i lokalmiljøet med fullmakt til å utføre oppgaven.

Etter § 43 i fengselsloven skulle fengselsvesenet i distriktene være fullstendig lovmessig ordnet innen 6 år etter at loven trådte i kraft, dvs. fra 1. januar 1858. Fengselsdistriktene hadde altså fristen til 1. januar 1864. Det kunne søkes om ytterligere utsettelse dersom det ble nødvendig.

Kvalifiserte arkitekter

Cellefengsler var i denne perioden et forholdsvis nytt innslag i Norge. Hverken lokale eller sentrale myndigheter hadde erfaring i bygging av mindre cellefengsler. Botsfengslet, som ble tatt i bruk i 1851, var det eneste cellefengsel som var blitt bygget her i landet. Dette fengselet var imidlertid vesentlige større enn dem man hadde tenkt å bygge etter fengselsloven av 1857. Mindre cellefengsler, som de nye lokalfengslene nødvendigvis måtte bli, hadde man absolutt ingen erfaring med.

Det var ingen tilfeldighet at man overlot til von Hanno og Schirmer å utforme de nye anstaltene. For det første var de anerkjent for å være rneget dyktige, kanskje de fremste arkitekter i Norge på den tiden. For det andre var det Schirmer som hadde tegnet Botsfengslet i Christiania. Før han gjorde dette arbeidet, hadde han foretatt omfattende studier av fengsler i Europa, og spesielt i Victoriatidens England. Botsfengselet ble bygningsmessig betraktet som forut for sin tid. Konstruksjonen av fengselsanlegget vakte internasjonal oppsikt. Schirmer burde derfor ha de beste forutsetninger for oppgaven med å utforme de nye distriktsfengslene.
Begge arkitektene var tyske av fødsel. Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno (1826- 82) var født i Hamburg og var også utdannet i Tyskland. Han kom til Norge og Christiania i 1850. Sammen med Schirmer utformet han stasjonsbygningen pa Hovedbanen i Christiania (seinere Østbanen og Sentralbanestasjonen). Ellers restaurerte han gamle Aker kirke og oppførte Grønland kirke, skole og brannstasjon. von Hanno var en dyktig arkitektur- maler og en anerkjent tegnelærer. Heinrich Ernst Schirmer (1814- 87) fikk ogsa sin utdannelse i Tyskland. I Dresden ble han pavirket av maleren J. C. Dahl til a reise til Norge. Her bistod han arkitekt Lindstow ved innredningen av det Kongelige Slott. Schirmer utarbeidet også forslag til restaurering av Nidarosdornen, som ennå lå i ruiner. Han nedla et stort arbeide i dette. Etter å ha flyttet til Christiania, oppførte han bl. a. Gaustad Asyl, Botsfengslet, de rnilitære bygninger på Akershus og St. Olavs og Vestre Aker kirker. Sammen med arkitekt Nordan stod han også for oppførelsen av Rikshospitalet. Flere av Schirmers arbeider utmerket seg ved sine rasjonelle løsninger, som også vakte oppmerksomhet i utlandet. I 1883 flyttet Heinrich Ernst Schirmer til-
bake til Tyskland.

von Hanno og Schirmer tok for seg fengselsloven av 1857, betenkninger og innstillinger fra Fængselscommisionen (som hadde lagt grunnlaget for loven) samt diverse annet materiale. På dette grunnlaget utarbeidet arkitektene standardtegningene som følger vedlagt i materialet.

Arkitektenes standardtegninger ble sendt ut til fengselsdistriktene, og ble benyttet som grunnlag for vedtak om bygging av nye fengsler. De fleste distrikter ga også oppdraget med å utforme de endelige tegninger til de vedtatte fengsler til von Hanno og Schirmer. Noen distrikter valgte imidlertid å engasjere andre og gjerne lokale arkitekter til denne oppgaven.

Byggeperioden

Pa grunnlag av bestemmelsene i fengselsloven og innretnings-resolusjonen, ble så det norske lokale fengselsvesen lovmessig ordnet i 1øpet av perioden 1862- 68. I alt ble det bygget 56 distriktsfengsler. De fleste ble oppført som nybygg, men noen også ved ombygging og forbedring av eldre fengsler. I de nye lokalfengslene fikk man til disposisjon i alt 815 celler; 677 eneceller, 80 fellesceller, 7 arrestceller og 51 celler for gjeldsarrestanter. Det fantes også 58 slutterværelser, dvs. celler med bolig for sluttere (fengselsbetjenter). I tillegg til distriktsfengslene ble det innrettet 162 såkalte hjelpefengsler og thinglagsarrester. Den massive opprustningen av fengselsvesenet var et stort økonomisk løft. De totale kostnader beløp seg til kr. 3. 200. 000, hvorav statens andel utgjorde kr. 1.439.829,23. I første halvdel av 1860-årene utgjorde fengselsbygging nest største post i de offentlige budsjetter, etter veibygging. En diskutabel prioritering i et fattig land som Norge var på denne tiden.

Nedenfor gis en oversikt over hvilke distriktsfengsler som ble oppført som følge av fengselsloven av 1857. Anstaltene er ordnet etter sine fengsels-distrikter, og de endelige "Anerkjendelses-resolutioner" for fengselsvesenet i distriktene er angitt som følger:

  • Kristiania, kgl. Resolution 25 Januar 1868. Et Distriktsfængsel med 106 Fangerum.
  • Akershus Amts Landdistrikt, Ladestederne Soon og Hølen samt Kjøbstaden Drøbak, kgl. Resol.. 7 Februar 1863. Et Distrikts-fængsel paa Slav i Skedsmo med 42 Fangerum, et Hjælpefengsel i Drøbak og Thinglagsarrester i Aker, Enebak, Hø1and, Nannestad, Hurdalen, Eidsvold, Nes og Ullensaker.
  • Smaalenenes Amts Landdistrikt, kgl. Resol. 18 Marts 1865. Et Distriktsfængsel i Eidsberg med 12 Fangerum samt en Thinglagsarrest i Borge.
  • Moss, kgl. Resol. 14 Februar 1863. Et Distriktsfængsel med 10 Fangerum.
    Fredrikstad, kgl. Resol. 31 December 1864. Et Distriktsfængsel med 10 Fangerum samt et Hjælpefengsel i Byens Forstad.
  • Sarpsborg, kgl. Resol. 14 Januar 1865. Et Distriktsfængsel med 10 Fangerum.
  • Fredrikshald, kgl. Resol. 6 August 1864. Et Distriktsfængsel med I 5 Fangerum.
  • Hed emarkens Amts Landdistrikt samt Kjøbstæderne Hamar og Kongsvinger, kgl. Resol. 16 Juli 1864. Et Distriktsfængsel i Hamar med 31 Fangerum og et Distriktsfængsel i Kongsvinger med 21 Fangerum, samt Thinglagsarrester i Ringsaker, Hof i Solør, Elverum, Trysil, Aamot, Tønset, Tolgen og Rendalen.
  • Kristians Amts Landdistrikt samt Kjøbstæderne Lillehammer og Gjøvik, kgl. Resol. 4 Juli 1868. Distriktsfengsler i Gjøvik, Sell og Nordre Aurdal med henholdsvis 20, 22 og 15 Fangerum, Thinglagsarrester i Lesje, Lom, Søndre Fron, Ringebu, Øier, Søndre Land, Nordre Land, Gran, Jevnaker, Søndre Aurdal, Vestre Slidre og Vang.
  • Buskerud Amts Landdistrikt og Kjøbstaden Hønefos, kgl. Resol. 17 Marts I866. Distriktsfængsler ved Haugsund i Eker, i Hønefos og i Nes i Hallingdal med henholdsvis 18, 10 og 9 Fangerum, Thinglagsarrester i Hurum, Sigdal, Modum, Aadalen, Aal, Opdal, Rollag og Veggli, Flesberg samt Sandsvær.
  • Kongberg, kgl, Resol. 10 Juli 1865. Et Distriktsfængsel med 11 Fangerum.
  • Drammen, kgl. Resol. 28 April 1866. Et Distriktsfængsel med 13 Fangerum
  • Jarlsberg og Larviks Amts Landdistrikt, Kjøbstaden Larvik og Ladestederne Svelvik og Aasgaardstrand, kgl. Resol. 1 September 1866. Distriktsfængsler i Sande, Sem og Larvik med henholdsvis 10, 20 og 14 Fangerum, Hjælpefængsler i Svelvik og Aasgaardstrand samt Thinglagsarrest i Lardal.
  • Holmestrand, kgl. Resol. 14 Januar 1865. Et Distriktsfængsel med 7 Fangerum.
  • Horten, kgl. Resol. 25 April 1863. Et Distriktsfængsel med 14 Fangerum.
  • Tønsberg, kgl. Resol. 22 December 1866. Et Distriktsfængsel med 9 Fangerum.
  • Sandefjord, kgl. Resol. 11 Oktober 1865. Et Distriktsfængsel med 6 Fangerum.
  • Bratsberg Amts Landdistrikt, Kjøbstaden Skien, kgl. Resol. 10 Oktober 1864. Amtet og Byen udgjør to særskilte Fængselsdistrikter, men benytter efter Overenskomst i Fællesskab et af Amtet opført Distriktsfængsel, der oprindelig havde 14 Fangerum. Thinglags-arrester i Drangedal, Bamle, Hollen, Saude, Hitterdal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Moland, Mo og Laardal, Vinje og Raulaud.
  • Porsgrund, kgl. Resol. 27 Mai 1865. Et Distriktsfængsel med 4 Fangerum.
  • Brevik, kgl. Resol. 25 Jauuar 1866 Et Distriktsfængsel med 3 Fimgurum.
  • Stathelle, kgl. Resol. 3 April 1865. Et Distriktsfængsel med 4 Fangrum.
  • Langesund, kgl. Resol. 23 August 1865. Et Distriktsfængsel med 4 Fangerum.
  • Kragerø, kgl. Resol. 12 November 1864. Et Distriktsfængsel med 6 Fangerum.
  • Nedenes Amts Landdistrikt, Kjøbstæderne Østerrisør, Arendal og Grimstad samt Ladestederne Tvedestrand og Lillesand, kgl. Resol. 27 Oktober 1866. Et Distriktsfængsel ved Arendal med 10 Fungerum, et Distriksfængsel i Hornnes i Sætersdalen med 5 Fangerum, Hjælpefængsler i Grimstad, Østerrisør, Tvedestrand og Lillesand, Thinglagsarrester i Valle, Ose, Aamli og Aaseral.
  • Lister og Mandals Amts Landdistrikt, Kjøbstaden Flekke-fjord og Ladestæderne Mandal og Farsund, kgl. Resol. 13 Mai 1865. Distriktsfængsler i Flekkefjord og Mandal med henholdsvis 4 og 6 Fangerum, Hjælpefængsel i Farsund og Thinglagsarrester i Øvrebø, Søgne, Bjelland, Nordre Undal, Hegebostad, Kvinesdal og Siredal.
  • Kristiansand, kgl. Resol. 13 Mai 1865. Et Distriktsfængsel med 21 Fangerum.
  • Stavanger Amts Landdistrikt og Ladestederne Egersund, Sogndal, Sandnes, Skudesneshavn og Haugesund, kgl. Resol 3 April 1865. Et Distriktsfængsel ved Stavanger By med 15 Fangerum samt Thinglagsarrester i Torvestad ( ): Haugesund), Skudesnes, Nerstrand, Sand og Saude, Jelse, Hjelmeland, Høiland, Haa, Egersund, Sogndal og Lund.
    Stavanger, kgl. Resol. 3 April 1865. Et Distriktsfængsel med 10 Fangerum.
  • Søndre Bergenhus Amt, kgl. Resol. 17 Juni 1867. Distrikts-fængsler i Lervik og Vossevangen, hvert med 11 Fangerum.
  • Bergen, kgl. Resol. 18 Mai 1867. Et Distriktsfængsel med 38 Fangerum.
  • Nordre Bergenhus Amts Landdistrikt og Ladestedet Florø, kgl. Resol. 12 September 1868. Et Distriktsfængsel i Vik i Sogn med 14 Fangerum samt Thinglagsarrester i Lærdal og Borgund, Aardal, Solvorn og Marifjæren, Lyster og Jostedalen, Sogndal og Norum, Aurland og Nærøen, Klævold, Lavik, Gulen, Utvær, Brandsø, Askvold, Ytre Dale, Indre Dale, Førde, Jø1ster, Gloppen og Breim, Stryn og Indviken, Eid og Hornindalen, Daviken samt Stat.
  • Romsdals Amts Landdistrikt og Kjøbstæderne Kristiansund, Molde og Aalesund, kgl. Resol. 14 Februar 1865. Distriktsfængsler i Kristiansund, Molde og Aalesund med henholdsvis 14, 10 og 14 Fangerum, Thinglagsarrester i Hjørundfjord, Herø, Ulstein, Haram, Sunnelven, Dale, Ørskog, Romsdal, Kvernes, Edø, Tingvold, Surendalen, Sundalen, Aure samt Stangvik.
  • Søndre Trondhjems Amt, kgl. Resol. 22 Juni 1863. Et Distriktsfængsel paa Vollan ved Trondhjem med 23 Fangerum, Hjælpefængsel i Røros, Thinglagsarrester i Selbu og Tydalen, Orke-dalen, Meldalen, Rennebu, Opdal, i Melhus, Flaa og Hølandet, i Horg og Støren, Soknedalen, Singsaas, Holtaalen og Aalen, Stadsbygden og Rissen, Ørlandet, Aafjord, Bjørnør, Hitteren og Hevne.
  • Trondhjem, kgl. Resol. 6 August 1864. Et Distriktsfængsel med 14 Fangerum.
  • Nordre Trondhjems Amts Landdistrikt og Ladestæderne Namsos og Stenkjær, kgl. Resol. 30 December 1865. Distrikts-fængsler i Levanger, Stenkjær og Namsos med henholdsvis 10, 12 og 10 Fangerum, Thinglagsarrester i Nedre Stjørdalen, Leksviken, Inderøen, Snaasen og Kolveroid.
  • Levanger, kgl. Resol. 10 Oktober 1864. Et Distriktsfængsel med 6 Fangerum.
  • Nordlands Amts Landistrikt og Kjøbstaden Bodø, kgl. Resol. 28 April 1866. Distriktsfængsler paa Sannes i Alstahaug, i Bodø og paa Smedviken i Vaagan, hvert med 10 Fangerum, Thinglagsarrester i Brønø, Vefsen, Hemnes, Mo, Rødø, Gildeskaal og Beieren, Skjerstad op Saltdalen, Hammerø eller Steigen, Hegstad og Tjeldesund, Ofoten, Myre og Andenes, Buksnes samt Flakstad.
  • Kjøbstaden Tromsø og Senjen og Tromsø Fogderis Distriktskommune, kgl. Resol. 4 November 1865. Disse Kommuner udgjør hvor for sig et Fængselsdistrikt, men benytter i Fællesskab et af Byen opført Distriktsfængsel med 14 Fangerum. Distriktskommunen har desuden en Thinglagsarrest i Ibestad.
  • Øst- og Vestfinmarkens Distrikt s k o mm u n e,
    Kj øbststæderne Hammerfest. Vardø og Vadsø, kgl Resol. 30 December 1866. Disse fire Kommuner udgjør hver for sig et særskilt Fængselsdistrikt, men efter Overenskomst mellem Dem opførte Hammerfest By et Distriktsfængsel med 7 Fangerum til fælles Benyttelse for Byen og Distriktskommunen, og sidstnævnte Kommune et Distriktsfængsel i Vadsø med 10 Fangerum til fælles Afbenyttelse for den og for Byerne Vadsø og Vardø. Thinglagsarrester oprettedes i Alten, Kautokeino, Karasjok, Nesseby og Vardø.

Forskjellige byggemåter

Ved noen av de nybygde distriktsfengslene ble både cellebygning og rettslokale-bygning oppført i laftetømmer. Dette skjedde gjerne i den nordre del av landet, og ellers andre steder hvor klimaet var vanskelig for bygninger i teglsteinsmur. At tømmer var billigere og mer tilgjengelig som byggemateriale, kunne også spille inn.

De fleste cellebygninger ble llikevel bygget i teglsteinsmur, i kombinasjon med rettsbygning av laftetømmer eller av teglsteinsmur. De fleste nye distriktsfengsler, og spesielt murfengslene, ble bygget på grunnlag av von Hanno og Schirmers standardtegninger. Standardtegningene ble tilpasset det antall og kategorier celler det enkelte fengselsdistrikt hadde behov for. Når det gjaldt bygningenes størrelse og innvendig rominndeling, var det dermed forskjeller mellom de lokale fengsler som ble oppført som følge av fengselsloven av 1857. Utvendig var det en likevel påfallende likhet i arkitekekturen. Og det var altså ingen tilfeldighet.

Rettslokalebygningene

Det var større variasjoner i arkitekturen i dsitriktsfengslenes rettslokale-bygninger enn i cellebygningene. Etter fengselsloven skulle fengslene ha rettslokale med tilhørende rom samt bolig for justisvaktmester og slutter (betjent). Bortsett fra dette stilte ikke loven like strenge krav til rettslokalebygningene som til cellebygningene. Man tenkte f. eks. ikke i samme grad på sikkerhet. Arkitektene von Hanno og Schirmer foreslo i sine standardtegninger at cellefløy og rettslokalefløy skulle oppføres som separate bygninger med mellomgang imellom. Dette ble foreslått for at eksisterende bygg kunne tas i bruk som rettslokale, slik at cellebygning evt. kunne oppføres i tillegg og forbindes med mellomgang.

Standardtegningene til rettslokalebygninger i tre eller mur ble ofte også lagt til grunn, enten direkte eller ved at man tilpasset dem i større eller mindre grad. I mange kommuner besluttet man å utforme helt nye bygninger på selvstendig grunnlag. I tillegg til fengselslovens krav, ble amtskommunens/ bykommunens behov for lokaler til ulike formål lagt til grunn i planleggingen av de nye rettsbygningene. I tillegg til den påtenkte rolle som rettslokale, så ble disse bygningene dermed tatt i bruk til forskjellige offentlige formål, f. eks. som rådhus, til politikammer, til forskjellige offentlige kontorer, til kommunestyret/bystyret, til amtstinget m.v. Dette ligger til grunn for den mer varierte arkitektur vi kan se på disse bygningene.

Bruken av rettslokalebygningene

Byggingen av distriktsfengsel var et stort løft i lokalmiljøet. Men når løftet først var tatt, hadde man fått moderne og flotte anlegg. Dette var i liberalismens tid. Offentlig virksomhet var stort sett begrenset til helsevesen, politi, fengselsvesen, forsvar og vegvesen. Innslag som ikke passet inn i den begrensede offentlige virksomhet, ble i lokalmiljøene gjerne plassert i de moderne og flotte distriktsfengslene. I cellene ble gjerne sinnsyke, husville og berusede personer plasset i tillegg til straff- og varetektsfangene. Loft og kjellere i bygningene samt luftegården ble gjerne brukt som kommunalt lagerrom. I rettsbygningen foregikk ofte utstrakt offentlig og privat møtevirksomhet, med politikk, lag- og foreningsarbeid, folkeopplysning, religiøse møter og bibellesning m.v. Det var heller ikke uvanlig at rettslokalene ble leid ut til private arrangementer og til festivitetslokale, hvor det ble arrangert dansetilstelninger, fester, ball, teater, konserter m.v. Mange steder hadde man ikke andre lokaler som kunne brukes til slike formål. Dette er vel innslag som de fleste i dag finner fremmed i et fengsel. Før Staten overtok driften lokalfengslene i 1904, kunne vel mange av de tidligere distriktsfengslene ut fra deres allsidige anvendelse nærmest betegnes som “pakkhus”.

von Hanno og Schirmers løsninger ble lagt til grunn

Ikke alle de nye distriktsfengslene var formgitt av von Hanno og Schirmer. Vårt største, Christiania distriktsfengsel (Møllergt. 19), var en langt større anstalt enn det arkitektenes standardtegninger var ment å omfatte. Det hadde opprinnelig 106 celler (utvidet rned 40 celler i 1896- 97). Til sammenligning kan nevnes de to nest største, nemlig Akershus Amts Districtsfængsel pa Stav i Skedsmo (von Hanno og Schirmer) og Bergens Districtsfængsel (Schierz), hadde henholdsvis 42 og 38 celler. Distriktsfengselet i Christiania ble tegnet av en annen arkitekt, Jacob Wilhelm Nordan (1824- 92). Han utformet samtidig også rettslokale- og politikammerbygningen og basarene nedenfor. Arkitektonisk lignet både fengselet i Møllergata 19 og murfengsler formgitt av andre arkitekter svært mye på von Hanno og Schirmer’s tegninger. De var oppført etter de samme prinsipper, med åpen (panoptisk) korridor innvendig og gallerier oppover i etasjene. Også i detaljene går von Hanno og Schirmer’s konstruksjoner igjen. Deres forslag til celledører, cellevinduer, privetløsning til cellene, galleriknekter med utsjæringer m.v. ble lagt til grunn også av de andre arkitekter.

Møllergt. 19

I det større Christ¬iania Districtsfængsel ble en del løsninger annerledes enn i de mindre fengslene. Oppvarmingen av cellene var annerledes. Den skjedde ikke ved varmluft fra varrneapparater av von Hanno og Schirmers konstruksjon. Man benyttet varmt vann fra sentralfyr i kjelleren, som ble ført i store rør under gulvet i cellene. Felles med de andre distriktsfengslene var at korridoren i fengselet opprinnelig var uten oppvarming, og at varmevirkningen og ventilasjonen i cellene var like dårlig. ”Privetlukene” i korridoren på Nr. 19 var av von Hanno og Schirmers konstruksjon. Klosettene i cellene på Nr. 19 var antakeligvis også opprinnelig dobenker som vist på de vedlagte tegninger. "Klosett- skrinet" med bøtte nedi og vannlås rundt kanten likeså. Relativt tidlig må dobenkene ha blitt fjernet fra cellene i Nr. 19. Dobøttene ble plasset inne i selve muren ut mot korridoren, hvor det også var avtrekk. Inne i cellene ble det innrettet en luke av tre fora nisjen hvor dobøtta stod. Ved behov åpnet fangen luka og tok dobøtta inn i cellen. Det fantes små krakker med hull i, som ble satt over dobøtta. Fangen kunne sitte litt mer komfortabelt. Celledørene på Nr. 19 var også av en litt annen type enn i de fleste andre distriktsfengsler. Dørene svingte ut i korridoren, og ikke inn i cellene. Låsene var de samme
Moderne bygninger

Etter som distriktsfengslene ble tatt i bruk og årene gikk, fikk man erfaring i drift av cellefengsler i ulike størrelser i lokalmiljøene. Etter hvert kom også den manglende sakkyndighet i utbyggingen, både i Justisdepartementet og ellers, til syne. I de folkerike områder rundt Oslofjorden og på Sørlandet samt rundt de store byene, lå små fengsler tett i tett. Andre steder var det for lang avstand mellom dem. I noen områder var kapasiteten i fengslene for liten i forhold til behovet, mens de andre steder var håpløst overdimensjonert. Når det videre gjaldt selve bygningene, så hadde man i pakt med tidens filosofi vært mest opptatt av antallet celler, nærmest som en bikube. ”Badeinnretninger” for fangene, arbeidslokaler utenom cellene samt administrasjonslokaler for personalet, hadde man ikke tenkt på. Kjellerrom og celler måtte etter hvert tas i bruk til slike formål.

De nye distriktsfengslene var likevel svært moderne og langt forut sin tid da de ble oppført i 1860- årene. De innebar en enorm forbedring i forhold til det som hadde vært tidligere. Norge hadde fått et lokalt fengselsvesen av rang, fortrinnlig også sett i forhold til andre land i Europa.
Von Hanno og Schirmers standardtegninger
von Hanno og Schirmer’s betenkninger, beskrivelser og kalkyler angående de nye distriktsfengslene, ble trykket i et separat hefte. Standardtegningene ble framstilt i store bøker eller album, hvor store og dobbelte sider ble betegnet som et "Blad". Både hefte og album ble sendt ut til de enkelte fengselsdistrikter. Beskrivelsene og kalkylene i heftet viser til de respektive ”Blad” i albumet med tegningene. I det vedlagte materiale har jeg tatt beskrivelsene og kalkylene fra heftet og framstilt dem sammen med de tegninger de viser til.

Kalkylene

Arkitektenes kalkyler over kostnader til bygging av nye distriktsfengsler, må antas å ha gitt myndighetene i de enkelte fengselsdistrikter et godt grunnlag til å fatte vedtak i fengselssaken. Mer enn en god pekepinn var de likevel ikke. De viste selvsagt ikke de endelige kostnader ved byggingen av de enkelte fengsler. Prisene på materialer og arbeid varierte i de ulike deler av landet. Prisstigning var det også den gangen. Som tidligere nevnt, tilpasset man også i større eller mindre grad standardtegningenes forlag til de lokale behov. Dette økte jo kostnadene. I tillegg kom inventar i bygningene, kostnader til tomtegrunn og innhegning av fengselsanlegget. Til sammenligning med de beløp som framgår av kalkylene, kan det nevnes at byggekostnadene ved oppførelsen av Christiania Districtsfængsel med tilhørende rettslokale- og politikarnmer-bygning i Møllergata 19 utgjorde 68. 846 Spd. 59 Skilling. Tomtekostnadene var da ikke medregnet. I tillegg kom inventar til rettslokale/ politikammer for 3. 337 Spd. 52 Skilling og til distriktsfengslet for 4. 661 Spd. 27 Skilling. Da bygningene ble tatt i bruk 1. januar 1867, var de brannforsikret for 78. 100 Spd. Byggingen av Bergen distriktsfengsel kostet 46.000 Spd, mens til sammenligning de mindre fengsler på Vossevangen og Leirvik på Stord kostet henholdsvis 15.069 Spd og 11.518 Spd 83 Shilling.
Omregning til metriske enheter
For å gi best mulig innblikk i de vedlagte kalkyler, bør jeg vel omregne de størrelser det opereres med til metriske enheter.
Etter det nye norske myntsystem av 1816 var enheten betegnet som Spesidaler, som hver bestod av 5 Ort eller 120 Skilling. 1 Ort utgjorde altså 24 Skilling. Ved overgangen til det metriske system og til myntenheten krone i 1872- 74, ble 1 Spesidaler omregnet til 4 Kroner. I kronemynt utgjorde de gamle enheter:

  • 1 Spesidaler = 4 Kroner = 400 Øre.
  • 1 Ort = Kr. 0,80 = 80 Øre.
  • 1 Skilling = Kr. 0,0333 = 3,33 Øre.

Lengdeenheten her i landet var i 1859 norske Alen. Hver norsk Alen bestod av 2 norske Fot, som hver igjen bestod av 12 norske Tommer. Omregnet til dagens enheter utgjorde disse lengdemålene:

  • 1 norsk Alen = 0,6275 m = 62,75 cm = 627,5 mm.
  • 1 norsk Fot = 0,31375 m = 31,375 cm = 313,75 mm.
  • 1 norsk Tomme = 0,02615 m = 2,615 cm = 26,15 mm.

Det ble også brukt en større lengdeenhet enn Alen, nernlig 1 Favn, som bestod av 6 Fot. Det var altså 3 Alen i en Favn, og en gammel norsk Favn var:

  • 1 Favn = 1,883 m = 188,3 cm = 1883 mm.

Flatemålene var tilsvarende med lengdemålene kvadrat- favner, kvadrat- alen, kvadrat- fot og kvadrat- tommer. Disse målene gis i de vedlagte kalkyler og spesifikasjoner med ? foran enheten, f. eks. en ? Alen. Omregnet til dagens enheter utgjør disse garnle enhetene som følger:

  • 1 Kvadrat- favn = 3,545689 m2
  • 1 Kvadrat-alen = 0,3938 m2 = 3937,56 cm2
    (Det går 2,54 kvadratalen på en kvadratmeter).
  • 1 Kvadrat- fot = 0,09844 m2 = 984,39 cm2
    (Det går 10,16 kvadratfot på en kvadratmeter).
  • 1 Kvadrat- tomme = 6,84cm2 = 683,82mm2

20.03.2006
Knut Even Isaksen